Varulvprosessene

Det ble altså jaktet på varulver, akkurat som på hekser, og folk som sto tiltalt for hekseri, ble ofte også beskyldt for å være varulver. Troen på varulver var så sterk at det aldri falt anklagerne inn at de tok feil – også dette akkurat som i heksejaktene.

Noen ganger ble de tiltalte brukt som syndebukker for noe som sannsynligvis var et faktisk ulveangrep på gårdsdyr. Men det hendte også at folk ble anklaget for langt grovere forbrytelser enn som så.

I 1521 ble to franskmenn, Pierre Burgot og Michel Verdun, henrettet som varulver. Ifølge arkivmateriale er det heller tilfelle at de to var seriemordere. Begrepet seriemord var selvfølgelig ikke like velutviklet som det er i dag.

I 1573, også denne gangen i Frankrike, ble Gilles Garnier henrettet på samme grunnlag. Han var kjent som «Varulven i Dole», men han hadde faktisk tilstått en rekke drap. I Tyskland hadde man den ekstremt uhyggelige Peter Stumpp-saken. Stumpp skal ha blitt tatt på fersken av naboene i ulveham, før han tok av seg «ulvebeltet» og ble menneske igjen. Stumpp tilsto drap, voldtekt og kannibalisme, mens kjæresten og datteren også ble henrettet like etter, siden de visste om forbrytelsene hans – selv om de også var hans ofre. Den grusomste delen av historien er at Stumpp drepte sin egen sønn og spiste hjernen hans før han ble tatt.