Det blir verre …

Jaså? Å ja. Før slutten av 1800-tallet trodde grekerne at varulver kunne vende tilbake for å drikke blodet til døende soldater på slagmarken hvis ikke liket ble tilstrekkelig ødelagt.

Ute på landet i Tyskland, Polen og Nord-Frankrike trodde folk også at folk som hadde begått dødssynder, kom tilbake etter sin død som blodtørstige ulver. De «udøde» varulvene ble til menneskelik igjen om dagen. Den eneste måten å stoppe dem på var å halshugge dem med en spade og drive ut den onde ånden. Så måtte presten kaste hodet i nærmeste elv, hvor vekten av alle syndene ville trekke hodet ned til bunnen. Man kunne også ta knekken på alminnelige vampyrer på denne måten.

Hvorfor er vi fortsatt så fascinert av varulver?

Det er ikke så overraskende, egentlig. De har lenge vært en del av fargerike myter og legender, og populærkulturen har gitt dem god plass å boltre seg på, både på papir og skjerm.

Mytene har utviklet seg litt, så varulver nå er allergiske mot sølv, men ellers er de vanskelige å såre. Mer enn før tenker man nå at varulver kan leve side om side med menneskene, i tråd med forestillingen om at de er (i hvert fall delvis) mennesker selv.

På film og TV er de gjerne bitre fiender med vampyrer – som i Twilight-serien. Varulvene i Twilight er hentet fra den amerikanske urfolklegenden, som fører oss tilbake til begynnelsen og historien om Wisakachek.