man kunne. De holdt også årlige fester for å blidgjøre de døde. Familiens spøkelser ble invitert på festen, og siden bedt om å holde seg unna til neste år.

Ved middelalderen delte man inn spøkelser i to kategorier: de dødes sjeler og demoner. Mens de dødes sjeler vendte tilbake av spesielle årsaker, hadde ikke demoniske spøkelser annet fore enn å plage de levende. Man kunne finne ut av hva slags spøkelse man hadde med å gjøre ved å spørre dem i Jesu navn om hvilket formål de hadde – sjelen til en avdød ville svare, mens en demon ville fordufte i det samme Jesus ble nevnt.