I Egypt kan man se hvordan troen på hva som skjer etter døden har endret seg gjennom tidene ved å lese gamle papyrusruller og på innsiden av gravkamre. Man kan også lære mye av å lese Den egyptiske dødeboken, som er omtrent 3 500 år gammel. Egypterne trodde på en sjel som levde videre etter døden, og til og med på muligheten for en død nummer to. Og forestillingen om mumier som våkner til live igjen, er i høyeste grad en slags spøkelseshistorie.

Man finner spøkelser i verkene til den gamle greske skalden Homer. I Odysseen og Iliaden, de berømte helteeposene hans, er de først og fremst litterære virkemidler som dukker opp for å fremsi profetier om fremtiden. I det femte århundre hadde spøkelser i det gamle Hellas utviklet seg til fryktelige, hjemsøkende skapninger som kunne være gode så vel som onde. Grekerne trodde åndene holdt seg i nærheten av der de døde var lagt til hvile, så man unngikk gravlunder som best